Wednesday, 7 February 2007

Hva skjer når man drikker alkohol?

Alle vet at det å drikke alkohol gjør at man blir svimmel og ustø, at det i store mengder er livsfarlig og at det gir en dundrende hodepine dagen derpå, men hva er det egentlig som skjer med kroppen?

Inntak av alkohol i små mengder kan føre til at brukeren blir mer pratsom (og fnisete), og mange liker å ta seg et glass for å få praten til å gå lettere. Noen kan også bli sløve og trøtte. Det blir vanskeligere å fokusere og kortidshukommelsen blir dårligere. Øye bruker lengre tid på å omstille seg fra lys til mørke.
Samtidig som mengden alkohol i blodet øker, reduseres evnen til å bevege seg og reaksjonstiden blir lengre. Dette kommer av at de kjemiske signalene som hjernecellene sender til hverandre endres.
Ved ca. 1 promille begynner man virkelig å kjenne virkningene av alkoholen. Trøttheten tar over og balansen blir ikke akkurat bedre. Bevegelsesevnen blir enda verre og ved ca. 1,5 promille greier man ikke å stokke tunga og man starter å snøvle. Nå lammes deler av sentralnervesystemet.
Fra promille 2 og oppover viser kroppen flere og flere tegn på alkoholforgiftning. Man mister kontroll over det meste av kroppen, inkludert urinblæren. Promille over 3 kan være dødelig, spesielt hvis man går på piller.

Opptak og nedbrytning av alkohol.
Alkohol absorberes i blodet via magesekken og tarmene. Ved mindre alkoholinntak kan deler av alkoholen forbrennes av enzymer i magesekken før det når ut i blodet. Menn har mer av disse enzymene enn kvinner, og dette gjør at menn kan forbrenne mer alkohol. Videre bruker menn bare 1 time på å forbrenne en alkoholenhet, mens kvinner bruker en halv time lenger på å forbrenne samme mengde. Dette skyldes at kvinner er lettere og har mindre lever enn menn.
Det meste av alkoholen forbrennes i leveren og store mengder alkohol kan føre til omfattende skader på dette organet. Forbrenningen skjer med samme hastighet uavhengig av hvor mye man har drukket og den påvirkes ikke av personens handlinger etter å ha drukket. Alkoholikere, på sin side, har en evne til å forbrenne alkohol raskere enn de som ikke drikker så ofte.

Dagen derpå
Etter å ha drukket alkohol faller de fleste i en urolig søvn, ofte preget av mareritt. Når man våkner opp dagen derpå, har man vondt i hodet, man føler seg kvalm og kanskje befinner man seg på et totalt ukjent sted.

Hvilke skader kan du få ved langvarig alkoholmisbruk?

Rundt 200 000 nordmenn er alkoholikere. Å drikke alkohol daglig over lengre tid fører til stor avhengighet og flere skader på mange viktige organer i kroppen. Denne artikkelen vil gi en oversikt over noen av de vanligste skadene

Depresjon og angst:
Alkoholikere kan få depresjoner, hallusinasjoner, angst, hjerteklapp og søvnproblemer. At det hjelper å drikke mer for å dempe disse symptomene er et tegn på at personen er i ferd med å bli avhengig. I tillegg kan alkoholikere få store økonomiske vanskeligheter fordi mye av pengene går til alkohol.

Skrumplever:
Leveren er det organet som er mest utsatt for skader ved alkoholmisbruk fordi det er her alkoholen brytes ned. Skrumplever er en betennelse i leveren som dreper leverceller og erstatter de med bindevev som etter hvert trekker seg sammen og dette gjør at leveren skrumper inn, derav navnet skrumplever. Dette er den mest omtalte sykdommen forårsaket av alkoholmisbruk.

Hjerneskader:
Alkohol ødelegger nervecellene i hjernen. Dette kalles hjernesvinn og er den alkoholrelaterte hjerneskaden som forekommer hyppigst. Langvarig inntak av alkohol kan gi varig hjerneskade. Dette gjelder også, i høyeste grad foster hos gravide kvinner som drikker. Fosteret kan også få store adferdsproblemer og hyperaktivitet. Dårlig balanse og koordinasjonsevne skyldes alkoholpåvirkning av lillehjernen.

Hormonforstyrrelser:
Ved inntak av alkohol synker produksjonen av det mannlige kjønnshormonet testosteron, mens produksjonen av stresshormonet kortisol øker. Dette bidrar til at muskelmassen blir mindre og kan føre til impotens. Ved mer enn 1 promille forårsaker økende mengder av adrenalin og noradrenalin forstyrrelser i hjerterytmen.

Kreft:
Sammenhengen mellom alkohol og kreft er relativt ukjent for de fleste, men alkohol øker risikoen for å få kreft i munnhule, svelg, strupe, spiserør, lever og bryster.

Tuesday, 6 February 2007

Generelt om alkohol

Alkohol er det aller vanligeste rusmiddelet i Norge og for så vidt i resten av Europa. De fleste har et slags forhold til alkohol, og her kan du lese litt om hvordan alkoholen virker på kroppen, hvordan den lages, og alkoholens historie.


Det vitenskapelige navneret på alkohol er etanol eller etylalkohol. Dette blir naturlig framstilt når foreksempel vindruer gjærer. Når promillen i disse drikkene når ca 15/18% dør gjærcellene, og gjæringen stopper opp. Brennevin, som kan få en alkoholprosent på opp til 96%, framstilles ved destillering.
Alkohol blir fortere tatt opp i blodet hvis man drikker på tom mage, derfor er det lurt å spise før eller mens man drikker alkohol. Det kan også være lurt å drikke litt vann samtidig. Hvor fort alkoholen blir tatt opp i bloder varierer selvf

Loven om Alkohol - aldersgrenser

I de norske lover sier helse og omsorgsdepartementet en hel del om alkohol, men hva er det egentlig de sier, og hvordan berører dette deg som ungdom?

Målet med alkoholloven er å minske alkoholforbruket i Norge. Det er derfor de har regler for hvor mye som skal fraktes inn i landet, og for hvem som får lov til å drikke det.
I de norske lover er det drikke med mer enn 2,5 volumprosent som regnes som alkoholholdige drikker. Alle vet at hvis du er under 18 år skal du ikke drikke alkohol. Noe færre vet, er at det ikke er forbudt å drikke alkoholen. Det er forbudt å gi den til en person under 18, så hvis du nå får drikke av en som er over 18 år, er det han/hun som har brutt loven og ikke du.

Heimbrent

Historie og virkning

Mange har vel blitt kjent med heimbrenten, men hva er historien bak denne berusende drikken, og hva kan den gjøre med kroppen vår? Og hva inne holder egentlig heimbrent, og hvordan i all verden lages det?


Folk har brent sprit hjemme svært lenge, i alle fall fremtil loven gjorde det ulovlig å ha heimbrentutstyr. Heimbrenten oppstod på samme tid som den første spriten. I starten av heimbrentens historie var det lov å lage heimbrent fordi staten skulle ha penger av spritproduksjon. Men etter vert ble det ulovelig, det kom lover imot det, og folk fikk ikke ha heimbrentutstyr hjemme. Heimbrent ble ulovelig på grunn av at når det var lov, drakk folk så mye heimbrent og det gjorde at folk var oftere fulle.
I Irland lagde folk heimbrent for å gjøre opprør mot de britiske myndighetene, så heimbrenten, der kalt poteen, fikk en politisk betydning. Nå kan man få kjøpt poteen på taxfreen i Irland. Denne er fabrikklaget, men kjøpes som suvenirer siden drikken har en såpass stor betydning i Irlands kultur.

Heimbrent er akkurat som vanlig alkohol, oftest med en prosent på 95,6. Det er derfor ikke spesielt farlig å drikke heimbrent, hvis man tar det litt rolig. Den aller største faren med slik drikke er at folk drikker alt for mye, alt for fort.
Heimbrent påvirker kroppen akkurat som vanelig alkohol, og folk reagerer selvfølgelig forskjellig.

Heimbrent lages av sats, og i Norge er ofte satsen av vann, sukker og gjær.
Ferdig heimbrent er en blanding av Methanol, Ethanol og kan inneholde forskjellige ethyl-alkoholer, som kan være giftige.Methanol kan også være giftig i store doser, men dette stoffet finnes også i
whisky, Rom, Cognac og annet brunt brennevin. Man må få i seg ca 11 liter 96%
på under et døgn for at methanolen skal være skadelig.

Heimbrent kan lages på flere forskjellige måter. De to vanligste måtene kalles Pot og Reflux. En pot-still er det minst kompliserte apparatet, og består for det meste av et kokekar og en kondenseringsannordning. Med denne ordningen kommer det mye smak og lukt med i drikken. En Reflux-still er mer komplisert, og lager en sterkere og renere brennevin, for eksempel vodka. Det er bare
to grader forskjell mellom at heimbrenten er giftig eller ikke.

Alkohol i gammel tid (1500-1700-tallet)

Medisinering
I det gamle samfunnet spesielt i perioden 1550-1650, ble alkohol brukt som medisin. Barselkvinner skulle ha brennevin under og etter fødselen. Når man besøkte pasienter på sykehusene, var det også vanlig å ta med seg en dram til den syke.
Menn som drakk alkohol daglig hadde mindre risiko for hjertesykdom enn menn som drakk sjeldnere. Kvinner som drakk alkohol minst én dag i uken hadde lavere risiko for hjertesykdom enn kvinner som drakk sjeldnere. Men risikoen viste seg å være den samme om de drakk én dag i uken eller hver dag. For mennene derimot, var risikoen for hjertesykdom lavest for dem som drakk oftest.
Det var også vanlig at noen drakk alkohol i stedet for å spise mat hvis det var uår eller kornmangel.